En ny standard for bærekraftige bygningerHvor mange lignende hus kan produseres i løpet av 30 år med overskuddsstrømmen fra ett hus? Replikasjonsfaktoren gir svaret.Det finnes en ny byggestandard for dette. Jeg er nå i innledende forhandlinger om å implementere denne bygningsstandarden i en programvare. Med andre ord en slags energiattestkalkulator der det aktuelle huset legges inn. Så kommer det ut noen tall, som med de vanlige energiattestkalkulatorene. Det viktigste tallet her er replikasjonsfaktoren. Replikasjonsfaktor betyr hvor mange hus av samme type jeg kan bygge på 30 år med overskuddsstrømmen fra ett hus. Dette beregnes veldig strengt, for når det gjelder huset, tas det også hensyn til beboernes mobilitet. Du kan ikke svindle at overskuddet om sommeren brukes 1:1 om vinteren. For alle vet: jordbær er mye billigere i juni enn i desember. Hvorfor er det slik? Fordi jordbærene fra juni må lagres med store kostnader, og derfor er de mye dyrere i desember. Vi har den samme effekten med fornybar energi. Solenergi og vannkraft er begge sterkere om sommeren. Det er bare vindenergi som er litt sterkere om vinteren, men vi kan ikke bygge ut så mye vindenergi at det veier opp. Derfor har vi en utvekslingsfaktor på 6:1 med denne bygningsstandarden, noe som betyr at du må mate inn 6 kWh om sommeren for å kunne forbruke 1 kWh om vinteren. Replikasjonsfaktoren motsetter seg spesielt et merkelig tysk begrep: Bauscham, åh, du skal være flau når du bygger noe, så mange ressurser. Replikasjonsfaktoren sier det stikk motsatte. Hvis man bygger et slikt hus, kan man for eksempel bruke overskuddsenergien fra ett hus til å bygge to andre hus i løpet av 30 år.
|